Forskning

Prosjektet Med andre briller er utviklet og ledet av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold og Telemark. Prosjektlederne som har gjennomført prosjektet, er Åshild Aa Ljosland og Elisabeth Lohne Edvardsen. Per Gunnar Disch ved Senter for omsorgsforskning, Sør, ved Universitetet i Sørøst-Norge, har bidratt med datainnsamlingen i prosjektet og har sammen med Elisabeth Lohne Edvardsen og Åshild Aa Ljosland utarbeidet rapporten.

Miljøtjenesten i USHT Nordland sin vertskommune; Vestvågøy, er med i et forskningsprosjekt som skal sikre en trygg legemiddelbruk og gi et kvalitativt bedre tilbud til personer med utviklingshemming i kommunen.

Kreativ evaluering av Covid 19-pandemien i Vestvågøy

Riktig legemiddelbruk hos personer med utviklingshemming - det gjelder livet er et samarbeidsårprosjekt mellom Farmasøytisk institutt, UiO, Institutt for farmasi, UiT, USHT Nordland og Vestvågøy kommune.

Utvikling av en modell for organisering av virtuell avdeling i helse- og omsorgstjenesten: Prosjektet DIVA tar utgangspunkt i et behov for å utvikle smartere og mer robuste helse- og omsorgstjenester i distriktskommuner med lange reiseavstander og økte oppgaver, gjennom å ta i bruk digitalt førstevalg og virtuell avdeling for hjemmeboende personer med komplekse tjenestebehov. Innovasjonen i prosjektet består av tre hovedelementer: 1) Utvikling av en organisasjonsmodell for samskaping av virtuell avdeling i en distriktskommune som nyttiggjør seg digitale løsninger, og som integrerer besøk i hjemmet med avstandsbehandling, avstandsoppfølging, og digitale behandlings- /oppfølgingsmøter. 2) Utvikle en brukervennlig digital plattform for pasienter og ansatte, med utgangspunkt i tjenestedesign som brukerorientert tilnærming i endrings- og innovasjonsprosesser. 3) Videreutvikle en digital løsning (Vestvågøyappen), men også utvikle nye brukervennlige arbeidsprosesser som støtter opp under digitalisering, i samarbeid med Aidn. Prosjektet er et samarbeid mellom Vestvågøy kommune/USHT Nordland, Nordlandsforskning, Høgskolen i Molde, Aidn, og Helseinnovasjonssenteret.

Postdoktor Daniel Rød er ansvarlig for prosjektet sammen med professor Bodil Blix og førsteamanuensis Rolf Markussen. Prosjektet er i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og helsetjenesteforskning og gjennomføres av SOF Nord ved UiT Norges Arktiske universitet i perioden 2022-2024.

Målet er å få kunnskap om helsepersonells erfaringer og oppfatninger om faglig og etisk refleksjon, særlig rundt den "spontane" refleksjonen som oppstår underveis i arbeidet.

Over halvparten av antall dødsfall i Norge skjer i sykehjem (eller andre pleie– og omsorgsboliger). De ansatte har rapportert at de har for lite tid til hver pasient, at de ønsker mer tverrfaglig samarbeid og tid til etisk refleksjon. Forhåndssamtaler (Advanced care planning) er én av flere måter å ivareta kvaliteten i tjenesten på. Vi mangler ytterligere studier som viser hvordan kvaliteten på lindrende behandling og omsorg i norske sykehjem er, og hvordan forhåndssamtaler er implementert og fulgt opp sett fra pasienter og sykehjemslegers ståsted.

Covid-19 pandemien medførte utfordringer i å gi god palliativ behandling og omsorg. Helsevesenet ble overbelastet og smittevernstiltak og restriksjoner antas å ha påvirket omsorgen til pasientene og pårørende.

Pårørendes innsats tilsvarer bortimot årsverkene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Verdens helseorganisasjon (WHO) og norske offentlige dokumenter beskriver nødvendigheten av å kartlegge pårørendes situasjon på en systematisk måte.

Andelen eldre som benytter rusmidler er økende, men kunnskapene om rusbruk hos eldre er begrenset. Dette mastergradsprosjektet har som mål å løfte frem erfaringer fra praksis som kan hjelpe oss til å forstå hva som er utfordrende, hva som fungerer og hvordan man kan forbedre tjenestene for eldre med rusutfordringer fremover.

Det er mye å tenke på for kommuner som planlegger nye helsebygg eller andre flerbruksløsninger innen helse- og omsorg.  Her er tre bøker som dokumenterer denne prosessen fra A til Å.

Universitetet i Sørøst-Norge er prosjekteier for HEIME. Forskningsprosjektet skal styrke helsefremmende og tverrfaglig praksis i kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre som mottar tjenester i hjemmet og deres pårørende. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Helsepersonale på en demensavdeling bruker musikkbasert miljøbehandling som en personsentrert tilnærmingsmetode til pasienter som har utfordrende adferd. De deler erfaringer fra praksis og belyser noen implementeringsutfordringer.

Høsten 2021 fikk vi forskningsmidler fra Stiftelsen DAM via Norske Kvinners Sanitetsforening.

Mastergradsoppgaven skrives med mål om å identifisere relevant litteratur og bidra til økt kunnskap knyttet til ON-OFF problematikken som mange pasienter med Parkinson opplever.

Dette er resultatet fra en mastergrad i helsefag, studieretning aldring og eldreomsorg, med tema forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk hvor målet er å få en dypere forståelse av hvordan sykepleieren arbeider ved forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk, hvilke vurderinger og erfaringer de gjør seg.

Masteroppgave i aldring og geriatrisk helsearbeid. Denne oppgaven skrives for å belyse problemstillingen: «Hvilke erfaringer har sykepleiere fra samtaler med personer som har demens, når samtalen omhandler hans/hennes situasjon?»

Vi har gjennomført individuelle forskningsintervjuer med helsepersonell som har erfaring med å assistere og være sammen med sykehjemsbeboere som har anvendt VR-briller med individuelt utvalgt 360-video og "videosykler".

For å innhente informasjon til bruk i kvalitetsforbedring, utvikling av strategier og prioriteringsbeslutninger, er det behov for verktøy som måler utfall av tjenester og tiltak innen langtidsomsorgen i kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet vil møte dette behovet ved å oversette og teste ut spørreskjemaet ASCOT i en norsk kontekst. Spørreskjemaet måler livskvalitet hos eldre som mottar slike tjenester.

Les mer om resultatene da vi intervjuet ressurssykepleiere på to sykehjem som jobbet med å styrke faglig og etisk refleksjon i et fagutviklingsprosjekt.

Rapport om Helsefremmende hjemmebesøk er gitt ut av Senter for omsorgsforskning.

Utviklingssenteret har i begrenset omfang prøvd ut bruk av elektroniske tannbørster med telemedisinsk oppfølging til personer som mottok hjemmetjenester. Covid 19 gjorde at prosjektet ikke ble fullført. Gjennom tilbakemeldinger fra tannkontaktene i de aktuelle kommunene kommer det frem at bruk av de elektroniske tannbørstene med telemedisinsk / digital oppfølging kan være et godt egnet verktøy for oppfølging av tannhelsen til personer i målgruppen.

USHT Vestfold har utviklet et læringsspill for helsepersonell innenfor systematisk ernæringsarbeid ved bruk av MUST.

Utviklingssenteret er en av flere samarbeidspartnere i forskningsprosjektet. Hovedmålet er å utvikle ny kunnskap om behov for og organisering av tannhelsetjenester til eldre hjemmeboende pasienter.

Formålet med forskningsprosjektet er å undersøke om læringsnettverket i ledelse av pasientsikkerhet gir kompetanseheving som kan påvirke pasientsikkerhetskulturen sett fra både lederes og ansattes perspektiv i sykehjem og hjemmetjenester.

Arbeid over år gir store gevinster. Erfaringer fra mange års kontinuerlig arbeid videreføres til ny innsikt. Videokommunikasjon før, under og etter Covid 19. Forskningsprosjekt i regi av USHT Møre og Romsdal og samarbeidsparter.

I 2020 gjennomførte vi forskningsintervju av ressurssykepleiere og deres nærmeste leder i sykehus og kommuner. Resultater er publisert i to forskningsartikler i BMC Palliativ Care samt oppsummert i artikkel hos Tidsskrift for omsorgsforskning.

En intervensjonsstudie der medarbeidere møtes regelmessig i innovasjonsgrupper til refleksjon.

PhD-prosjektet skal undersøke effekten av et kort kurs for å se om det kan ha effekt på pasienter med CFS/ME. Prosjektet skal også undersøke tilbakeføring til arbeid for disse pasientene.

PhD-prosjektet skal anvende behovsidentifisert forskningsmetodikk for å identifisere kunnskapshull i det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge i kommunehelsetjenesten. Prosjektet har spesielt fokus på tverrfaglig samarbeid og hvordan ulike profesjoner arbeider med livsmestring. 

Kan et kort kartleggingsskjema om pårørendes situasjon oppdage det samme som et omfattende skjema?  Dersom svaret er «Ja» kan praksisfeltet få tilgang til et enkelt forskningsbasert skjema.

PhD-prosjektet skal tilpasse og teste ut en modell for behovsidentifisert forskning og bruke dette til å identifisere og prioritere ubesvarte forskningsspørsmål knyttet til beboere med demens på sykehjem.

Vigdis Aaltvedt har forsvart avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har fulgt doktorgradsprogrammet Personorientert helsearbeid ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. Avhandlingen har fått tittelen: Virkelighetsforståelser og praksis – en kritisk diskursanalyse av tildelings- og tilretteleggingsprosessen for tjenester til hjemmeboende yngre personer med demens.

TryggEst er et forslag til en ny og helhetlig modell for håndtering av mistanke om vold og overgrep mot risikoutsatte voksne.

Kan et strukturert opplæringsprogram i intravenøs behandling ved infeksjoner i sykehjem føre til bedre pasientforløp og redusert innleggelse i sykehus?

Gjennom forskning og innovasjon samt erfaringer fra praksis, vil DigiPas prosjektet etablere kunnskap som er sentral for digitalisering i kommunehelsetjenesten både regionalt og nasjonalt.

Et kunnskapsbasert verktøy som kan bidra til planlagt og systematisk innvolvering av pårørende i egen avdeling. Sjekklisten kan brukes uavhengig av hvilke helseutfordringer pasienten/brukeren har eller hvilke tjenester som gis.

Et prosjekt som retter seg mot ansatte i hjemmetjenesten og palliative hjemmeboende pasienter. Tilrettelegge for gode og trygge dager i eget hjem for alvorlig syke og deres pårørende igjennom utvikling av en tiltakspakke for palliasjon i hjemmet.

Hvilke tappemetoder for blod som finnes og hvilke er mest egnet til å tappe reinblod? Prosjektet handler om hvordan man kan få samisk tradisjonsmat inn i institusjoner med eldre i samisktalende kommuner, men også ut til samfunnet for øvrig.

Dette er et fremtidsrettet aktivitetstilbud der personer med demens får undervisning på forskjellig vis; kognitiv trening – «hjernegymnastikk», med bl.a. hukommelsestrening og kognitiv stimulering, arbeid i verksted, mosjon, musikkterapi osv.

Leiarar i fire sjukeheimar og fire heimetenester har testa ut ein guide for leiing av kvalitetsarbeid i helse og omsorgstenestene.

Prosjektet ynskjer å få fram eit heilskapleg bilde av sjukepleiekompetansen i kommunehelsetenesta.

Intervju med pårørende til sykehjemspasienter, og fagfolk og saksbehandlere fra to mindre kommuner i Oppland og to bydeler i Oslo.

Dette prosjektet skal gi svar på hvordan kommunene kan utvikle og vedlikeholde kvalitative gode tjenestetilbud

Eldre hjemmeboende personer som mottar hjemmesykepleie har høy risiko for innleggelse i sykehus. I dette prosjektet undersøkes eldre hjemmeboende sin funksjonsevne hvert halvår i to år. Ved akutt sykdom eller sykehusinnleggelse blir personene fulgt tett med tanke på utvikling av delirium (”akutt forvirring”). Dette studiedesignet gir oss mulighet til å studere delirium sin påvirkning av pasientens videre prognose, justert for faktisk funksjon før et delirium.

Undersøke om fysisk trening med høy intensitet kan ha en positiv effekt på funksjon og livskvalitet hos sykehjemspasienter med demenssykdom

Evaluering av deltakelse i og effekten av KS’ samarbeidsprosjekt om etisk kompetanseheving over en toårs –periode. Til sammen 8 kommuner på Agder deltar i satsingen.

Undersøkelse av pårørendes opplevelser og erfaringer; utvikling og utprøving av verktøy for kommunikasjon med pårørende.

18 måneders kontrollert randomisert studie med 320 pasienter og deres pårørende fra 17 kommuner.