Modeller for målrettet miljøbehandling

Publisert 12. februar 2021 | Oppdatert 23. juni 2021

Min livshistorie

Min livshistorie er en samtaleguide for helse og omsorgspersonell til bruk i samtaler med personer med demens eller kognitiv svikt.

Målet med samtalene er å bli kjent med personens livshistorie, verdier, interesser og nettverk – slik personen selv ønsker å fortelle det. Sentralt i samtalen er hva som er viktig for personen selv.

Last ned samtaleguiden min livshistorie her

Å bruke min livshistorie aktivt bidrar til å gi best mulig tjeneste. Livshistorien kan sees som selve grunnlaget for vårt selv.

I helse- og omsorgstjenesten er det helt avgjørende at vi kjenner til personens livshistorie og individuelle preferanser for å kunne forstå personen og å gi tilpasset omsorg. De vi faktisk kjenner behandler vi med mer respekt, og erfaringer viser at personer med demens, som vi ikke kjenner så godt, ofte kan bli behandlet som kun sin diagnose og ikke som en person.

Livshistorien kan sees som selve grunnlaget for vårt selv. Når man får kognitive utfordringer og får kommunikasjonsvansker, både med å forstå hva andre sier og med å uttrykke seg verbalt vil identiteten være truet.

Min livshistorie. Hvem er jeg? Er delt inn i tre ulike samtaler.

Samtale 1: Hva liker jeg å gjøre?

Denne samtalen skal bidra til at vi legger opp til stimulering og aktiviteter som bygger på personens tidligere erfaringer og interesser3. Det å tilrettelegge det fysiske og sosiale miljøet slik at personen kan bruke sine ressurser gjennom aktiviteter som støtter selvfølelse og mestring for å skape trivsel, glede, velvære og livskvalitet er en del av miljøbehandling.

Samtale 2: Hvem er jeg?

Er en samtale som styrker personens identitet. Minner fra fortiden plasseres inn i en sammenheng med hvem vi er i dag5 . Verktøy fra denne samtalen er et minnealbum og denne kan vise til personens livshistorie og ved hjelp av erindring styrke selvet hos personen, som igjen kan gi bedre livskvalitet.

Samtale 3: Hvem er i mitt nettverk?

Den skal bidra til at personen blir bevisst på hvem som er i sitt nettverket og skal også hjelpe oss ansatte med å ha oversikt og bidra til at personen fortsatt kan holde kontakt med viktige personer i sitt liv.

Tillitsskapende tiltak

Tillitsskapende tiltak kan både være tiltak i konkrete situasjoner og tiltak som på lengre sikt som kan øke pasientens tillit. Tillitsskapende tiltak kan bidra til å forebygge motstand og skal alltid være forsøkt før tvungen helsehjelp.

Ved å bli kjent med personen, ved bruk Min Livshistorie, Hvem er jeg? Bidrar til større kjennskap til personen og hvilke tillitsskapende tiltak personen trenger for å få tillit. For å oppnå tillit må det det tas hensyn til individuelle forhold, som for eksempel informasjon tilpasset personens funksjonsnivå og dagsform.

Eksempler på tillitsskapende tiltak kan være de individuelle preferanser du kartla ved innhenting av min livshistorie. Fokuser på din tilnærmingen jeg og du og vær tilstede i samtalen. Ta for eksempel en kopp kaffe sammen med personen. Bruk de gode historiene fra personens liv. Tilstreb få og fast personell hos syke og sårbar da dette er med på å styrke tilliten.

Medbestemmelse

Vi skal alle ha mulighet til å planlegge fremtidig omsorg, uttrykke mål, ønsker og verdier også når vi er syke Det er beskrevet i Lov om pasient- og brukerrettigheter -Pasientens eller brukers rett til medvirkning § 1-3 (pasient- og brukerrettighetsloven).

Det er viktig at informasjon tilpasses den enkeltes individuelle forutsetting og behov slik at medbestemmelsen blir reell. Mål og ønsker kan endre seg i et sykdomsforløp og bør undersøkes jevnlig slik at du hele tiden har grunnlag for å ta avgjørelser om helsehjelpen. Beslutninger om helsehjelp har den enkelte rett til å involveres inn i. Å ta del i personens livshistorie og ivareta det som er viktig for den enkelte av identitet, verdier, interesser bidrar til medbestemmelse.

Forrige side