Prosjekter

Refleksjonsgrupper er startet opp for å skape arena for refleksjon og bevissthet omkring egen arbeidssted, og å utvikle hver enhet i organisasjonen til å arbeide kunnskapsbasert.

Utvikle gode samhandlingsmodeller mellom teneste mottakar og tenesteapparatet.

Pårørandeskule / temakveldar, undervisning og rettleiing til helsepersonell, vakttelefon for alle som har behov for samtale, råd og rettleiing i høve demens.

Etablere arbeidsgruppe som særlig ivaretar brukergruppen, på tvers i kommunen.

Universitet i Agder og Grimstad kommune har samarbeidet om et forskningsprosjekt i etikk (2010-2011). Fokus er etikkarbeid i kommunehelsetjenestens eldreomsorg. Målet er å vise hvordan systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen kan bidra til å synliggjøre etiske problemstillinger og hvordan disse håndteres.

Utviklet et opplegg for bruk av frivillige i lindrende omsorg. Seks frivillige fikk kurs, opplæring og oppføling.

Synliggjøre at forebyggende tiltak gir mindre belastning og økt nærvær en periode av året som tradisjonelt har et høyt sykefravær

Regelmessige refleksjonsgrupper for ansatte og studenter ved to langtidsavdelinger.

Hospiteringsavtale mellom kommune og sykehus der målet er å forbedre samhandling og pasientforløp gjennom gjensidig kompetanseutveksling.

Innføring av kunnskapsbasert praksis og fagnettverk som metode for økt samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging av informasjon om fall og skader hos hjemmeboende.

Utvikle en modell for kompetanseutvikling hos ansatte

Tverrfaglege legemiddelgjennomgangar førte til reduksjon av medikament og nedgang i fall

Etablerte en base med frivillige fra nærmiljøet, utarbeidet et program og maler som verktøy for frivillighetsarbeid.

Tilrettelegge aktiviteter og utvikle kompetansemessig, faglig og praktisk samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Sikre nødvendig kliniske ferdigheter hos sykepleiere i hjemmetjenesten.

Innføring av Kunnskapsbasert praksis som metode for ansatte i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune.

Identifisere kompetansebehov ved bruk av IPLOS som kartleggingsverktøy

Innføring av nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring.

Bruk av norske filmklassikere i reminisensarbeid for å fremme trivsel, konsentrasjon og aktiv deltakelse for personer med kognitiv svikt.

Samarbeid mellom ulike fagmiljø der man i løpet av en uke satte fokus på demenssykdommer og hvordan de påvirker de som rammes

Se på medikamentbruken og redusere 30% av medikamentbruken uten negative konsekvenser for pasientene på sykehjemmet.

Forebygge bruk av tvang ved å øke personallets kunnskap, observasjonskompetanse og handlingsberedskap.

Prøve ut og dokumentere effekten av en ny modell for samhandling om kompetanseheving mellom primær -og spesialisthelsetjenesten.

Utviklet og testet en prosedyre for strukturert tverrfaglig gjennomgang av langtidspasienters legemidler i sykehjem.

Målet er å fremje læring, legge til rette for kunnskaps- og kvalitetsutvikling, og å rekruttere helsefagutdanna til kommunehelsetenesta.

Kompetansehevingsprogram med samtale- og refleksjonsgrupper, fagdiskusjoner og fokus på tilrettelagt aktivitet for å forebygge utfordrende atferd hos personer med demens.

Implementering: generell opplæring i lovkapittelet, samtykkevurderingen og tillitskapende tiltak.

Kartlegging av kompetansebehov som et strategisk grep for utvikling av målrettede kompetansehevende planer.

Produsere et E-læringsprogram i tannpleie for helsepersonell/studenter som legges tilgjengelig på læringsportalen NettOppFosen

60 deltakere hospiterte i tre dager. Prosjektet ble evaluert med spørreskjema og fokusgruppeintervjuer.

En opplæringspakke på 4x2 timer er en perm som er laget ved hjelp av tidligere studenter på videreutdanning innen rehabilitering for fagarbeidere.

Mange sommervikarer er ufaglærte og uten erfaring fra pasientarbeid. Nye sommervikarer fikk et todagers kurs på høgskolen i Telemark i tillegg til opplæring på arbeidsplassen for å gi dem en bedre plattform før de møtte pasientene.

Tiltak for å bedre fysisk arbeidsmiljø og redusere belastninger ved rengjøringsoppgaver i hjemmene.

Mappen til førstegangssamtalen er et verktøy som skal kvalitetssikre informasjon og brukermedvirkning i hjemmetjenesten.

Istedenfor den tradisjonelle internundervisningen arrangerte vi et rebusløp i HMS rutiner.

Målet er å bevisstgjøre personalet til å bruke tillitskapende tiltak for å forebygge bruk av tvang.

Etablering av lindrende enhet ved hjelp av en prosjektmodell.

Miljøbehandlingsprosjektet skulle sette fokus på innføring av miljøtiltak for beboerne ved Haugtun omsorgssenter. Ulike tiltak som aktivitetskasser, erindringskasser, kaffeslabberas, velværerom, erindringsgrupper og trim ble innført.

Eksiterende tilbud er videreutviklet og nye tiltak er etablert for å skape en helhetlig tiltakskjede i demensomsorgen i Verdal kommune. Fokus - bedre kvalitet og kapasitet for personer med demens og deres pårørende.

Gruppeveiledning av sykepleierstudenter. Tre sykepleiere har felles veiledningsansvar for tre sykepleierstudenter.

Etablering av fagringer med sykepleiere i sykehjem etter sykehusets modell.

Utvikling, implementering og evaluering av tiltak for å sikre eldre, syke pasienter trygg overføring til den kommunale pleie og omsorgstjenesten.

Samarbeidsprosjekt mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt for å bedre kvaliteten på utdanningstilbudet for studenter. Studentmedvirkning, bruk av kompetanse fra universitetet og kommunens egen veilederkompetanse gav muligheter for å utvikle praksisfeltet som en god læringsarena.

Et bedre aktivitets - og trivselstilbud til personer med demens og deres pårørende: flere samlinger og en reise til Spania. Fokus på sosialt samvær, nettverks- og relasjonsbygging.

Innføring av stille rapport istedenfor muntlige rapporter.

Forebygging betyr 1) hygienearbeid og begrensing av smittekilder og sykdom 2) forhindring av sosiale problemer.